Første turist hos dette folket

by

Hei, hei.

I går hadde jeg en Facebook live sending som du kan se her, men jeg tenkte også å bare fortelle kort om det jeg sa i tilfelle du heller vil lese og se bilder.

Jeg besøkte altså i forrige uke Wakatobi området for tredje gang, og denne gangen var det veldig spesielt.

Som du kanskje har fått med deg nå har jeg i mange år vært fascinert av et folk som kaller seg Bajo (og det er dette folket fantasyromanen min også er bygget på.) De er sjønomader, finnes i nesten hele Sør-Øst Asia og om du så den norsk produserte filmen ’No word for worry’ som gikk på NRK for noen måneder siden så er det altså samme folket som i Thailand. Der kalles de Moken, i Indonesia kaller de seg Bajo, er altså samme folk.

img_9643-edit_web

 

Tradisjonelt har dette folket bodd på båt, men i de aller fleste har enten flyttet inn til land, eller bor på hus som står på påler i sjøen. Jeg har besøkt mange av disse landsbyene i Indonesia. Og i mange år spurte jeg om det ikke finnes Bajo som bor på båt i Indonesia, men svaret var alltid nei. I Indonesia bor alle i hus nå.

Men noe sa meg at det ikke stemte. Indonesia er et land hvor det fortsatt finnes kannibaler og hodejegere, så jeg var sikker på at det fortsatt fantes sjønomader som fortsatt bodde på båt så jeg fortsatte å spørre.

For noen uker siden fikk jeg det svaret jeg ønsket meg. Ja, de finnes. MEN som nomader er de ikke lenge på hvert sted, og de er så langt til havs at det er som å lete etter nåla i høystakken.

Men jeg spurte og gravde igjen, og greide til slutt å grave opp at en del båter akkurat nå holdt til på et grunt område i Wakatobi og at om været holdt seg, ville de mest sannsynlig bli der å fiske en stund.

Så jeg heiv meg selvfølgelig på flyet neste dag og reiste oppover. 2 flyturer, 2 overnattinger og 10 timer i båt og en kraftig solforbrenning i nakken senere ankra vi opp blant sjønomadene.

 

img_9660web

 

Endelig fikk jeg treffe folket jeg har leita etter så lenge. Endelig fikk jeg sett hvordan de levde. Jeg hadde med tolk så jeg fikk snakka med dem og hørt hvordan de levde. Det var helt rått. Jeg spurte dem om de hadde hatt besøk av andre turister, men Inding, mannen på det nederste bildet svarte: – Nei, du er den første.

Så, hvordan bor de da?

Kort sagt, på veldig liten plass. Som du ser på bildene er sove og oppholdsplassen knapt stor nok til å sitte oppreist på. Det er en familie per båt. De har litt faste ruter de reiser, men det kommer an på været, sesongen og selvfølgelig hvor fisken er.

For det er selvfølgelig fisk de lever av. De handler ris, kokosnøtter og drikkevann på fastlandet, men samler også regnvann. Grønnsaker spiser sjelden eller aldri. De får faktisk all næringen de trenger fra sjøen.

Jeg snakket med et par marinbiologer om dette et par dager senere og de kunne fortelle meg at om du lever variert, trenger du faktisk ikke noe annet enn det havet har å by på. Da snakker vi tang og tare, skjell, krabber, sjøagurk osv. og selvfølgelig fisk.

De folkene vi møtte ute på sjøen virket veldig sunne og friske, men det som er litt interessant er at de sjønomadene som bor i tilknytning til land og som spiser ferdigmat som nudler, kjeks, osv er mer tilbøyelig til å være underernærte. Jeg har sett at flere av barna i de landsbyene jeg har besøkt har lyse flekker i håret og det er alltid et tegn på underernæring har det blitt meg fortalt.

Det er mye jeg kunne fortalt, og mye jeg selv ikke vet, men som jeg prøver å grave opp om dette super spennende folket også. Dette er folket jeg har basert boken min på, men jeg er også nøye på at det skal være en oppdiktet bok, en fantasy story, og ikke en dokumentar. Likevel vil jeg jo at mye skal være riktig.

Fortell meg gjerne i kommentarfeltet. Hva lurer du på når det gjelder sjønomadene? Hva ville du spurt dem om?

img_9770-edit_web

 

img_9578web

You may also like

Leave a Comment

Your email address will not be published.