Her er de virkelige hodejegerne

by

Hylet fra grisen som blir slaktet noen meter foran meg brenner seg inn i kroppen. Jeg kjenner at hodet svimler, snur meg bort og holder meg for munnen. Når dyret endelig stilner, vender jeg ansiktet tilbake og ser ungene som henger over gelenderet i andre etasje og kikker på.

Så blir jeg skysset mot en smal trapp opp til hovedinngangen på langhuset hvor vi skal bo. Jeg får en kopp med noe blankt stukket i hendene og beskjed om å svelge alt i en stor slurk.

Jeg greier å holde drikken nede, men tenker at i løpet av de 10 første minuttene hos Daykene har jeg vært med på slakting, og drukket hjemmebrent på styrten. Nå er det like før dansen begynner, deretter skal en hane slaktes. Det later til å bli et interessant opphold.

IMG_5522_web

 

Iban stammen er et Dayak folk, en terminologi skapt av de første europeerne i landet. Tidligere var de fryktet som de mest grusomme av hodejegere, og hit kom du ikke uanmeldt. Da fikk du rett og slett hodet kappet av først, og spørsmål stilt siden.

Heldigvis er skikken utdødd, og i stedet møter vi et folk som er genuint opptatt av naturen, felleskapet, og landet sitt. Overhodet, Apai på 84, er brennende opptatt av at palmeolje produsentene ikke skal få overtaket i området. – Vi er fattige, sier han, men de som solgte skogen sin for 10-15 år siden har det ikke noe bedre enn oss. Det er en kortsiktig gevinst som bare de store firmaene tjener på.

IMG_5528_web
Stammen bor i et langhus, omtrent som vikingene gjorde. Forskjellen er at dette huset står på stylter og at hver familie har sin egen leilighet. Fellesrommet som går gjennom hele den ene delen av huset blir brukt som en storstue. Her kan du spise middag med naboen, fortelle historier med de som bor litt lengre unna, eller bare slappe av for deg selv. Jeg fikk helt sikkert ikke med meg alle reglene som gjelder for bruk av huset, skogen, elva, osv. men felles for alle disse reglene var at de er bygget på respekt. Respekt for huset, for menneskene og åndene som bor der. I skogen gjelder den samme respekten for dyrene og plantene. Elva gir mat og holder oss rene. En vakker tankegang som jeg tror inneholder hele nøkkelen til å redde regnskogen i Indonesia. Kan folkene som eier skogen tjene penger på annet vis, selger de ikke landet sitt til palmeoljeproduksjon. De har levesettet og tankegangen for å klare det. De trenger bare vår hjelp til å klare det i praksis.

Tilbake på flyplassen etter fire netter i langhuset greier jeg ikke holde meg, jeg må spørre guiden vår om hodeskallene, jeg hadde jo ikke sett noen i huset.

«Neida,» svarer hun. «Selvfølgelig så du ikke hodeskaller. De henger på loftet.»

P4290069_web

You may also like

Leave a Comment

Your email address will not be published.