Hvor lenge kan du holde pusten?

by

Klokken er fem på ettermiddagen. Solen står allerede lavt på himmelen og sjøsigøyneren Lauda ligger i vannoverflaten. Rolig trer han de hjemmelagde, blå svømmebrillene over hodet. Deretter fester han strikken på harpunen. Så trekker han pusten dypt og lar seg synke loddrett ned i sjøen.
Halvannen meter under vann tipper han kroppen forover og svømmer ti-tolv meter rett ned i dypet. Han kikker rundt seg og får raskt øye på kveldens første fangst. Den lille tunfisken har ikke en sjans.

Med fisken på spydet svever han så lett opp til overflaten, slenger fisken opp i kanoen og gjør seg klar til å gjenta prosedyren.
Denne gangen tok det bare 20-30 sekunder før Lauda var oppe med fisken igjen, men han kan holde pusten under vann mye lengre enn det. Opp til flere minutter om det kreves.
Lauda og faren hans, en høy, sterk man på over 70 år, er blant de beste harpunfiskerne i verden. Har du sett dokumentarer om Bajo-folket, som både bor på og lever av sjøen, er det mest sannsynlig en av disse to mennene du har sett vandrende langs sjøbunnen på jakt etter blekksprut, fisk eller hummer. Hver dag er de ute for å skaffe mat til familien, eller jakte fisk til salg på markedet.

Stammen av sjøsigøynere som disse to tilhører bor i landsbyen Sampela i regionen Wakatobi, på Sør-Sulawesi. Omlag 2000 innbyggere bor i hus bygget over vann. Man kan bare ta seg ut hit i båt, og landsbyen gir assosiasjoner til et slags fattigmanns Venezia. For fattige er nomadene som i generasjoner har blitt drevet fra region til region, og aldri helt passet inn i systemet regjeringer og styresett forsøker å presse dem inn i. Her i Wakatobi, og flere andre steder rundt øya Sulawesi, har de funnet en slags base.
Noen få sjøsigøynere lever fortsatt på båter, men de aller fleste har nå akseptert skikken med å bo i et hus som står fast. Så lenge nærheten til sjøen er der gir det en slags trygghet.

En del av Bajo folket gifter seg nå med lokalbefolkningen, men det er ikke uten konflikter. Det er nemlig vanskelig for en sjøsigøyner å bo på fastlandet, mange blir landsyke slik vi blir sjøsyke, og dragningen mot sjøen er alltid der.
Wia som driver en liten resort på øya Hoga, rett ved Sampela forteller en morgen: ’Det var en Bajo-kvinne som giftet seg med en australsk mann for noen år siden. De flyttet ned til Australia og det var ikke sjelden at mannen måtte sende ut lete-aksjoner etter kona som til stadighet forsvant. De fant henne alltid ved sjøen, lengselen var for stor, og etter en stund flyttet kvinnen hjem igjen til landsbyen på havet.’

SeagypsieOg ikke bare på det mentale planet er Bajofolket knyttet til sjøen. De lever mye fra dag til dag og mange tenker nok at slik burde det være, – å lever i nuet som det heter, og skaffe mat til familien på daglig basis.
’Men’ sier Pak Manan, Bajo-folkets øverste leder i Indonesia, ’hva med de dagene hvor man ikke kan skaffe fisk? Hva gjør du når sjøen er så tøff at ingen tør bevege seg utpå i ukevis? Det er da folk kan ty til uheldige metoder som fiske med dynamitt eller gift. Vi må heller inspirere folk til å ha flere inntektskilder eller legge opp til fiske på en annen måte. Oppdrettsanlegg i mindre skala kan være en av metodene, produksjon av produkter for salg, en annen.’
Han fortsetter: ’Tradisjonelt er Bajo-folket gode på endring. Vi har alltid måtte endre oss. Sigøynere både på hav og land alltid har blitt skyflet hit og dit, ikke nødvendigvis fordi vi har ønsket det, men like mye av tvang. Vi har alltid måtte endre oss, så det kan vi klare igjen.’

Og Bajo kulturen er ikke nødvendigvis i konflikt med andre kulturer. I Sampela forteller sigøyneren Guntang meg: ’Joda, vi har en moske, men det ingen som bruker den.’ Bajo er ikke så nøye på religioner. Feirer kristne en høytidsdag, feirer Bajo sammen med dem. Likeså ved muslimenes hellige dager. Bajo feirer disse dagene også, men ellers bryr de seg lite om muslimske ’regler.’ Bajo tror nemlig i stedet på det hellige i naturen. ’Sjøen er vår venn,’ sier Manan. ’Vår bror, vår familie. Den har alltid vært der for oss.’

Lokalbefolkningen i Indonesia har også alltid akseptert at Bajo-folket er mer i kontakt med kreftene i naturen enn de selv. De bruker Ilmu, sier noen, – magi. De har krefter lokalbefolkningen i Indonesia ikke har og bruker dette for å påvirke oss. Men Wia er av en annen oppfatning. På spørsmål om hun som lokal person fra byen Kendari, rett ved en stor Bajo landsby noen gang var redd sigøynernes magi i oppveksten rister hun på hodet. ’Bajo er veldig gode på naturmedisin og har sterke tradisjoner for å hele de syke’ sier hun. ’Flere ganger har jeg sett folk som sykehusene ikke kunne hjelpe, bli friske av Bajo medisiner. Jeg vet ikke hva de bruker, det er ingen tvil om at det virker, men jeg har aldri hørt om noen som er redd for Bajo. Tvert imot er det nettopp deres evner som gjør at vi trives sammen med dem.’
IMG_8261’Det er fordi vi ser på årsaken til sykdommen og søker å kurere den, ikke bare symptomene’ sier Mr. Manan. ’Tenk på det som et isfjell. Det som ligger under overflaten er mange ganger større enn den toppen du ser over vann. Fokuserer du bare på toppen, mister du størstedelen av bildet.’

Hvor Bajo folket kommer fra er ingen helt sikre på. Sjønomader har mange navn, Orang Laut eller Moken blant annet og finnes i Indonesia, Thailand, Filipinene og Malaysia. Tidligere trodde man at Filipinene var utgangspunktet for migreringen som nå strekker seg over hele Sør-Øst Asia, men nyere DNA analyser viser at Indonesia kan ha vært stedet hvor denne kulturen oppsto.  La Rochelle universitetet i Frankrike jobber med en rapport som håper å gi svar på nettopp dette.

Lauda forsvinner under vann en siste gang. Når han kommer opp spreller enda en fisk på tuppen av harpunspissen. Han slenger fisken og våpenet opp i kanoen, tar av seg svømmebrillene og klatrer kjapt opp i båten. I dørken ligger syv små fisk, akkurat nok til middag for ham selv og familien. Det får holde for i dag.
Og mens det nå er solen som er på vei ned i sjøen, padler han tilbake til landsbyen på sjøen hvor folk nå har begynt å komme ut fra husene sine. Den stekende heten har viker plass for en mild bris og folk samler seg ute på balkongene med mat, kortspill og sladder.

Vil du vite mer om sjøsigøynere skriv deg på min liste. Snart kommer det mer om disse utrolige folkene. Og har du ikke sett videoklippet fra BCC serien om Bajo så anbefaler jeg å ta en titt på det. Jeg lover at du blir helt oppslukt.

You may also like

Leave a Comment

Your email address will not be published.