Iskald og tissetrengt på E18

by

Det var den dagen alt gikk galt. Og da mener jeg alt. Fra jeg forsov meg, kø på vei til jobb og til … ja, jeg skal ikke ta deg gjennom jobbdagen. La oss bare si det sånn, – du hadde også vært sjeleglad for at det var på tide å dra hjem.

But not so fast.

Det var nemlig januar, temperaturmåleren i bilen min viste -20 grader og jeg hadde litt over en times kjøring hjem, om jeg var heldig.

Denne ettermiddagen hadde jeg imidlertid ikke behøvd å bekymre meg for akkurat det. Jeg kom meg nemlig aldri til E18 i egen bil. Etter tre minutters kjøring fra jobben kjente jeg i stedet den distinkte ristingen som forteller at du har punktert.
Flott tenkte jeg, om jeg har flaks er ikke hullet så stort.
Du skjønner, bilen min var utstyrt med luftkompressor i stedet for reservehjul og etter å ha satt på vinterdekk hos verksted var hjulene skrudd på så hardt at kompressor som regel er beste løsningen. Med mindre du har en stor flenge i dekket, selvfølgelig.

Jeg kjørte inn til siden, gikk ut og tok en runde rundt bilen. Joda, et flatt dekk med en fire cm. sprekk åpenbarte seg på høyre framhjul.
Supert.
En telefon til NAF forklarte at pga. været var det tre timers venting.
Supert.
Skulle jeg sitte i bilen og vente, eller legge igjen nøkkelen og ta bussen inn til Oslo?
Det ble bussen.

Dette var ikke første gang jeg satt iskald og tissetrengt med flatt dekk. Det var heller ikke første gang det var kaos på E18 på vinterstid. Men nå begynte jeg seriøst å vurdere hvorfor jeg kjørte seksten mil hver dag til en jobb som gjorde meg syk, sliten og mentalt utmattet. Var jeg gal?
I flere år hadde jeg allerede jobbet frilans som skribent ved siden av fulltidsstillingen kun fordi jeg elsket å skrive. Jeg hadde også stått opp to timer tidligere hver morgen det siste året for å jobbe med romanidéer. Jeg brukte helger og hver ledige tid til skriving og foto, og hver ferie til de samme tingene, men nå ispedd min store lidenskap dykking. I tillegg slukte jeg alt jeg kom over av spennende bøker på flyreiser, og lyttet til lydbøker i bilen.

Mens jeg satt på bussen denne ettermiddagen stilte jeg meg selv derfor enda en gang spørsmålet: – Hvordan kan jeg tilbringe mer av tiden min på det jeg elsker mest? Prioriteringene var skriving, lesing, foto og dykking. Helst i et godt klima.
Svaret gav seg selv, si opp jobben og leve det livet jeg egentlig ville. Men turte jeg?

Det tok enda noen måneder før jeg tok mot til meg og sa opp jobben. Tiden ble brukt på å spare penger, selge unna det jeg ikke trengte og sette opp et budsjett på hvordan jeg skulle greie meg økonomisk. Det ble endel planlegging, og det ble et lite puslespill, men det verste var faktisk avgjørelsen. Med en gang den var tatt, ble ting litt enklere. Det meste går når man har bestemt seg.

Avgjørelsen gjorde at jeg til nå har tilbrakt to år på Bali. To år med akkurat det livet jeg ønsket og så for meg. Så når jeg sitter på stranden en varm kveld og nyter solnedgangen, gir jeg ofte meg selv et klapp på skulderen. En takk til meg selv for at jeg turte å ta den beste avgjørelsen ever!

Er du også en som enten drømmer om å ta et friår, har en crazy idé om drømmejobben eller har gjort noen vanvittige sprell? Da er vi sjelevenner og jeg vil gjerne høre fra deg. Jeg elsker nemlig å bli inspirert av andre. Så legg igjen en kommentar, meld deg på min magi-liste og del gjerne med andre drømmere.

hildemauritius

You may also like

2 Comment
  1. Elle 5 år ago
    Reply

    Iskald og tissetrengt på E18….det kan bli mitt «i-overført-betydning-mantra» fordi jeg er der akkurat NÅ….dvs jeg er omtrent hver dag på en jobb som gjør meg syk, sliten og mentalt utmattet…….(gledesløs, sur, lei osvosv).
    «Dette» må det bli en slutt på, og det må jeg gjøre noe med, og det vet jeg bare så altfor godt. Jeg vet jeg må gjøre noe annet. Jeg må opparbeide mot til å si opp….så ganske snart, ganske snart….!!!
    🙂

    • H.S. Palladino 5 år ago
      Reply

      Det er et forferdelig sted å være Elle, om du vil tar jeg gjerne en prat med deg. Send meg bare en email om det passer.
      Klem,

Leave a Comment

Your email address will not be published.