Luksus, ingen hindring

by

Noen ganger tenker jeg på hvor fjernt enkelte samtaler jeg har i Indonesia kan virke for en person i Norge, for ikke å snakke om mitt eget liv i Norge.
Det kan være morsomme historier som jeg skrev om fra Java turen til min bror og meg i Still alltid kontrollspørsmål, eller uforklarlige hendelser som i Mirakel eller tilfeldighet? – Sjåførens historie.
Det skjer jo bare så mye utrolig mye i Indonesia som er så fjernt fra livet i Vesten at man kan ikke la være å bli betatt.
Nå er jeg spesielt opptatt av gammel tro, myter, små stammesamfunn, etniske grupper og nesten utdødde skikker. Jeg har alltid elsket historie, spesielle tradisjoner og hvorfor verden har utviklet seg i den retningen den har.
Derfor er det mest spennende med Indonesia for meg er at her lever mange av disse gamle skikkene side om side med Starbucks og Facebook. Tusen års gamle tradisjoner blir ikke nødvendigvis skjøvet til side fordi noe nytt kommer til.

På Sulawesi, den øya jeg har besøkt mest i Indonesia utenom Bali, finnes et område som heter Tana Toraja. Jeg har skrevet om en av skikkene deres i Her går de døde til graven selv. Akkurat den skikken, som ikke praktiseres så mye lenger, er nok litt for ekstrem for de fleste, men når man går rundt i dette ufattelig vakre fjellområdet ser man kombinasjon av religion, gammel tro og moderne skikker på en helt spesiell måte. Indonesia er muslimsk, Tana Toraja er i utgangspunktet kristent, men i akkurat dette området har de en spesiell tro (Aluk) som står i sterk kontrast til både Islam og Kristendom. Aluk er en tro med et animistisk verdensbilde, det vil si at man tror på det gudommelige i naturen og at alle ting (både levende og dødt) har en sjel. Dette er kanskje ikke så spesielt, mange verdenssamfunn har en slik tro. Det spesielle her er at disse skikkene blir utøvd både på familie og politisk plan. Side om side med Islam og Kristendom. De ser ikke på dette som en konflikt i det hele tatt. Tvert imot lever folk i en harmoni med sin tro og en respekt for naboen som har en helt annen.

Balian

 

Også på Bali ser man gamle tradisjoner og skikker blandet med moderne liv hver eneste dag. Ekstra godt ses det nå en ‘Canang sari’ (små offerkurver som balinesere setter ut på gate eller andre steder tre ganger om dagen) er plassert utenfor et fem-stjerners hotell eller en motebutikk, men lenge før hotellet eller butikken har åpnet dørene er stedet blitt velsignet i en religiøs seremoni.
Flere ganger om dagen kan man gå forbi en kvinne eller mann som praktiserer sin tro ved å sette ut en ’Canang Sari’ og stadig stopper hele trafikkbildet på grunn av et begravelsesfølge. Indonesere skyver ikke troen sin under en stol fordi om de liker vestlig luksus. De kombinerer. Igjen, moderne inntog skyver ikke nødvendigvis gamle skikker av veien.

Jeg tror nettopp dette er grunnen til at så mange kommer til Bali. Jovisst, vakre strender, surf, dykking og party til en brøkdel av vestens priser er med på å trekke turister, men øya har også et annet aspekt, en slags indre ro som man lett finner om man beveger seg utenfor turiststrømmen. Du får nemlig begge deler på Bali.

Eller som Elizabeth Gilbert sier i boken ’Spis, Elsk, Lev’:
’Jeg ville oppleve nytelse i Italia, hengivelse i India og i Indonesia, kunsten å balansere de to.’

Vil du høre mer om Indonesia, og være den første til å få nyheter om min bok? Sett deg på liste.

Finn_roen på Bali

You may also like

Leave a Comment

Your email address will not be published.