Første gang publisert på dansk hos Straarup
Tenk deg en sen kveld langs en øde landevei. Det er tidlig vinter, rett før det første snøfallet. Bilen din er tom for bensin, Iphone død. Du er tvunget til å gå for å søke hjelp. En isende vind stryker over skuldrene dine der du går langs den smale veien. Hard grus knaser under føttene. Fra innimellom trærne høres også vage lyder. Rasling i stivt gress, kvister som brekker. Er det et dyr? Er det glitrende øyne du ser der inne i mørket? Du prøver å ikke tenke på det, skynder deg bare videre. Kjenner at pulsen øker mens du setter opp farten. Vurderer om du skal gå tilbake til bilen for å vente til andre reisende passerer, men vet at du er nødt til å fortsette. Det kommer ingen andre. Det er derfor du er her.
Du er gjennomfrossen da du endelig kommer til en avsidesliggende gård. Et hus der malingen flasser av veggene, og låven så vidt står oppreist. Omgitt av døde hagebusker og to rustne bilvrak, virker ikke hjemmet særlig innbydende. Innenfor er lyset slukket, bare gløden av et ildsted vitner om liv.
Går du opp til døren og banker på? Hva slags person tror du åpner, om noen? Hvilke hemmeligheter har familien som bor der? Eller er det kanskje du som har hemmeligheter? Problemer som har vokst seg så stort at du strever med å kontrollere dem. Er det dette du rømmer fra? Var du så oppslukt i dine egne tanker at du glemte å stoppe ved siste bensinstasjon?
Hva om familien inviterer deg til å tilbringe natten, og et forferdelig uvær gjør at du ikke kan forlate huset? Hvilke tanker presser seg frem om du blir nødt til å være her noen dager, sammen med mennesker som gjør deg utrygg? Hvordan vil landskapet, og menneskene som bor her, påvirke valgene du tar?
I nordisk krim er ikke settingen bare en bakgrunn i historien. Den blir en integrert aktør, som aktivt former stemningen og atmosfæren i fortellingen. Naturen, været, stillheten. Landskapet kan gjerne være urbant, men estetikken i nordisk krim er preget av melankoli. Det er kaldt og blekt. Menneskene er innadvendte, ikke sjelden ensomme. Og de har problemer. Store problemer. Av en slik karakter at de må holdes skjult, for en hver pris.
I disse fortellingene er ikke hovedpersonene rettferdighetens skinnende riddere; de er mangelfulle og plagede sjeler, som kjemper med sine egne demoner. Ekte mennesker formet av miljøet og settingen de lever i. For hvordan blir man, når man lever under lange, mørke vintere? Hva formes ut av desperasjon? Når man kjenner på kroppen at den norske velferdsstaten ikke er lik for alle.
I krimromaner er omgivelsene nesten alltid like viktig som karakterene nettopp fordi de former dem. Og skal personene i romanen være ekte, må også omgivelsene være det. Som forfatter av nordisk krim er det dette jeg streber etter. Jeg spør meg selv om hvordan kan jeg få omgivelsene til å føles autentiske? Hvordan får jeg leseren til å føle ubehaget som ligger i miljøet. Hvordan skaper jeg karakterer som er formet av sine omgivelser? Og derigjennom – hvordan formes plottet på grunn av karakterenes reaksjon til sine omgivelser?
Jeg spør meg også om hvilke symboler jeg kan trekke ut av omgivelsene. Den lange, forræderske norske vinteren frembringer en iskald kulde som kan gjenspeile en moralsk tvetydighet og grufulle gjerninger. De lange nettene blir en metaforisk kappe for hemmeligheter og skjulte agendaer. Mørke smug i byen. En sau som har møtt sin død i myra. Det hele kan bli metaforer, eller bare betraktninger, som er med på å forme historien.
Da jeg begynte å skrive min første roman om Bjørk Isdahl ble jeg rådet til å benytte omgivelsene på Bali, der jeg bor deler av året. Nettopp fordi vordende forfattere ofte blir oppfordret til å skrive den romanen ‘bare de kan skrive’. Jeg brukte mange måner på å utforske Bjørk sin ferie på Bali før jeg ga opp. Det funket ikke. Omgivelsene tok rett og slett over for karakteren, og fortalte sin egen historie, ikke Bjørks. Da jeg tok Bjørk hjem til Oslo, til mørket, frykten, hemmeligheter og fortrengte minner, løsnet det. Uten at jeg var klar over det var omgivelsene den norske karakteren Bjørk hadde vokst opp i, så integrert i henne at jeg var nødt til å utforske det. Ved å plassere henne i snøen jeg oppdaget at hun var så redd for, så jeg historien hennes tydeligere. Hun viste meg hvem hun var og da jeg fikk den karakteren jeg ønsket meg, og historien jeg ønsket meg. Skapt av omgivelsene.
Den som frykter snøen kan kjøpes her: