Krimlitteraturen har alltid hatt evnen til å dykke ned i de indre psykologiske landskapene som former menneskelig motivasjon og handling. Personlig er det ofte dette jeg husker best når jeg har lest ferdig en skikkelig god krimroman. Motivasjon – hvorfor karakterene handler som de gjør – er mye mer spennende enn selve plottet.
Motivasjonen er som regel selve startpunktet for den kriminelle handlingen som en krimroman eller -novelle er bygget rundt. Men motivasjonen driver også handlingen fremover fordi den er kraften som får antagonisten eller morderen til å utføre sine gjerninger.
I den virkelige verden kan motivene ofte være enkle og tilfeldige. I en krimroman fungerer det ikke slik. ‘Hvorfor skulle noen begå et så alvorlig lovbrudd som mord uten en sterk drivkraft?’ vil leseren spørre seg. Uten et troverdig og overbevisende motiv, vil de kriminelle handlingene virke hensiktsløse og flate. Slutten blir lite tilfredsstillende og man sitter kanskje igjen med flere spørsmål enn svar.
De beste krimfortellingene evner å vise både de overfladiske og de dypere, mer komplekse årsakene til at morderen valgte å begå ugjerningen. Dette kan gi virkelighetsnære og nyanserte skildringer av den menneskelige drivkraften bak forbrytelser.
Vanlige motiv i krimlitteraturen:
Klassiske motiv
Disse motivene har røtter langt tilbake i tid og er ofte lett gjenkjennelige drivkrefter. De har blitt brukt i krimhistorier gjennom hundrevis av år og appellerer til noen grunnleggende menneskelige drifter og lidenskaper.
Hevn – Ønske om gjengjeldelse for en urett eller skade som er begått.
Økonomi – Jakt på rikdom og materielle goder.
Maktbegjær – Stort ønske om å ha kontroll, innflytelse og herredømme over andre.
Sinne/raseri – Eksplosiv og ukontrollert vrede som leder til voldshandlinger.
Sjalusi – Misunnelse og besittelsestrang knyttet til kjærlighetsforhold.
Beskyttelse – Ønske om å verne og forsvare noen/noe på brutale eller desperate måter.
Eksempler:
Greven av Monte Cristo – Alexandre Dumas
Flink Pike – Gillian Flynn
Moby Dick – Herman Melville
Psykologiske motiv
På det psykologiske planet finner vi en rekke indre drivkrefter som kan motivere til kriminelle handlinger. Disse knytter seg ofte til avvik, lidelser og dysfunksjonelle trekk i gjerningspersonens sinnsliv.
Manglende empati/psykopati – Totalt fravær av medfølelse og anger, som gjør det lettere å begå grusomme forbrytelser.
Traumer/vonde barndomsopplevelser – Grunnleggende psykiske arr og skader fra tidlig alder som former personligheten i en mørk retning.
Mentale lidelser – Ulike psykiske problemer som paranoia, vrangforestillinger og psykoser kan føre til virkelighetsfjerne og farlige handlinger.
Ideologiske overbevisninger – Ekstreme politiske, religiøse eller ideologiske tankesett som rettferdiggjør og driver frem kriminalitet.
Rusavhengighet – Desperate behov for å skaffe narkotika og penger til å finansiere avhengigheten.
Eksempler:
Shutter Island – Dennis Lehane
Terapeuten – Helene Flood
Djevelen holder lyset – Karin Fossum
Samfunnsmessige motiv
Ytre samfunnsforhold kan motivere til kriminelle handlinger. Disse årsakene bunner ofte i strukturelle problemer, urettferdighet og undertrykkelse. Slike samfunnsmessige motiv speiler gjerne en underliggende utilfredshet og konflikt mellom individer/grupper og storsamfunnet.
Fattigdom/nød – Mangel på ressurser og grunnleggende goder som mat, husly, helsehjelp kan drive folk til desperate handlinger for å overleve.
Diskriminering/undertrykkelse – Systematisk utestenging, nedvurdering og undertrykkelse av etniske, religiøse eller andre grupper kan så spirene til opprør og lovbrudd.
Gruppepress/tilhørighet – Sterkt ønske om aksept og tilknytning til en gjeng, klikk eller annen gruppe kan motivere til kriminelle handlinger for å bevise lojalitet.
Opprør mot autoriteter/systemet – Dyp mistillit og opposisjon mot de styrende krefter, lover og institusjoner i samfunnet kan lede til sivil ulydighet og kriminalitet.
Eksempler:
Mengele Zoo – Gert Nygårdshaug
I dine hender – Malin Persson Giolito
Snabba Cash – Jens Lapidus
Motiv vs.unnskyldning
Et sentralt spørsmål når man diskuterer motiv bak kriminelle handlinger i krimlitteraturen, er hvorvidt et motiv kun fungerer som en forklaring, eller om det også kan oppfattes som en unnskyldning eller rettferdiggjøring. På den ene siden kan solide og troverdige motiv gi leseren større innsikt og forståelse for hva som drev gjerningspersonen til å handle slik han eller hun gjorde. Gode psykologiske eller samfunnsmessige forklaringer på årsakene bak handlingen kan gjøre historien mer dyptpløyende.
På den annen side står motivet aldri alene som en unnskyldning som frir gjerningspersonen for det juridiske og moralske ansvaret for sine handlinger. Uavhengig av bakgrunn og motiv, gjenstår det et valg om å utføre den kriminelle handlingen eller ikke.
Forfatteren kan derfor velge å framstille motivet på ulike måter – enten som en ren forklaring på drivkreftene bak, eller som en mulig formildende omstendighet eller unnskyldning leseren selv må ta stilling til. Dette påvirker også hvordan man ser på gjerningspersonens skyld og straff.
Enring av motivene i krimlitteraturen
I de senere årene, og kanskje spesielt i skandinavisk krim, ser vi ofte at forfatterne går mer i dybden av gjerningspersonens bakgrunn, oppvekst, psyke og livsomstendigheter for å forklare motivene bak den kriminelle handlingen. De rene klassiske motivene som makt eller hevnlyst blir gjerne for enkle og endimensjonale forklaringer. Til tross for at økonomisk vinning er det fremste motivet for drap i den virkelige verden, fungerer dette sjeldent godt i en krimroman. Ved å utforske de psykologiske årsakene som traumer, mentale lidelser, isolasjon og ensomhet, gir fortellingen et mer nyansert bilde av hvorfor noen begår de mest groteske forbrytelser.
Samtidig belyser mange skandinaviske krimfortellinger også de underliggende samfunnsmessige forholdene som fattigdom, rusavhengighet og diskriminering som bakgrunn for kriminaliteten. Denne tilnærmingen gir gjerne en mer kompleks, realistisk og troverdig framstilling av motiv og årsakssammenhenger.
Motivasjon er drivkraften bak alle kriminelle handlinger, både i virkeligheten og i fiksjonens verden. Uten troverdige og meningsfulle motiv, vil krimfortellingene miste mye av sin kraft og appell. Det er nettopp jakten på å forstå hvorfor ugjerningene ble begått som holder vår interesse fanget.
